Serviceinnstilt gründerspire i praksis

Denne uka har vi hatt Espen fra Melhus videregående skole utplassert hos oss på kontoret. Han har vært innom mange av våre arbeidsområder og gått løs på oppgavene med både iver og engasjement, akkurat slik vi liker det. Her har Espen skrevet litt om seg selv og sitt møte med oss i Engasjert Byrå.

 

Hei.

Mitt navn er Espen Mandal Nilsen. Og i uke 14 og 15 fikk jeg muligheten av Engasjert byrå til å være i utplassering hos dem.

 

Først litt om meg selv.

Til vanlig er jeg elev ved Melhus videregående skole. Der går jeg studieretningen service og samferdsel. Utenom skolen har jeg gjort mye rart. Jeg har spilt i band, gått på ski, spilt fotball, håndball, jeg var også med i kor en stund. Nå for tiden driver jeg med amerikansk fotball, og driver og klatrer litt på si som en hobby.

Jeg vokste opp på Melhus med mine foreldre og to søsken. Jeg var en attpåklatt, siden de er henholdsvis sju og elleve år eldre enn meg. 

Min familie på morssiden har drevet med bensinstasjon og kiosk ytterst på Fosenhalvøya. Og i dag driver min onkel en krabbefabrikk, slik at jeg kan vel godt si at salg og service kommer fra min morsside. Dette sammen med mine egne tanker om hva jeg ville gjøre, kom jeg fram til at service og samferdsel var det beste alternativet for meg.

I dette skoleåret startet vi med et fag som het planlegging. I det faget skulle vi lage ungdomsbedrift. Det var da at vi kom på med ideen om at vi skulle lage sokker. Så vi begynte arbeidet mot å lage sokker. Litt seinere på året skulle den lokale banken ha sin årlige talentkonkurranse. Der kunne ungdomsbedriftene vinne støtte til bedriften sin. Det eneste vi måtte gjøre var å holde en presentasjon i auditoriet. Ikke bare for banken, men også for alle ungdomsbedriftene som fantes på Melhus videregående skole. Jeg hadde stått foran folk på scene før, så jeg tenkte jo at dette måtte gå bra. Uvitende om at det skulle være nesten full sal. Etter at jeg fikk vite dette begynte jeg å tvile, men jeg kunne jo ikke gi meg rett før. Jeg hivde meg ut i det, og det var jo ikke så farlig allikevel, faktisk så likte jeg det. Slik ble jeg interessert i foredrag og rådgivning.

Da vi skulle søke etter utplassering, gikk jeg på linked.in. Der skulle jeg prøve å finne plasser som kunne være interessante, og plutselig dukket det opp et firma som het Engasjert Byrå. Jeg gikk inn på hjemmesiden deres, og der ble jeg enda mere engasjert. Du skjønner på en måte så forsto jeg hva de drev med, men på en annen måte var det noe i meg som fikk lyst til å lære enda mere om Engasjert byrå. Så jeg sendte en mail til byråleder Marianne, og etter hvert kom jeg i kontakt med Catharina som er administrator og er nå i to uker min sjef. Fredagen før utplasseringen startet, ble jeg invitert til Engasjert for å hilse på de som jobbe der, samt et faglig foredrag. Alle i bedriften tok meg godt imot, og jeg følte at jeg på en måte passet ganske bra inn. Og da visste jeg at Engasjert byrå var plassen for meg.

Ut av denne utplasseringsperioden har jeg lyst til å lære om og lære av Engasjert byrå. Jeg ønsker å lære om alt Engasjert byrå jobber med, og ta med meg det videre. Jeg har allerede mens jeg skriver dette lært mye, og alt interesserer meg og er alltid like spennende uansett hva oppgaven er.

Jeg vet ikke hva jeg vil bli enda, men innen retningen her er jeg sikker på. Rådgivning, kurs, slagord, ordmaking, coaching og administrasjon er alle ting jeg kunne ha jobbet med. Disse tingene engasjerer meg.

Til slutt fikk jeg i oppgave å finne ut noen ting som jeg er god på, ikke selvskryting, men selvevaluering. Jeg skulle spørre familie og venner

Resultatene ble som følger 

Jeg er god på:

- Jeg er snill/raus
- Jeg er Arbeidsom
- Jeg er nysgjerrig
- Jeg er engasjert i det jeg driver med

JEG ER ESPEN.

comments powered by Disqus

Økologisk gull på Gjennomføringskraft 2016

I forrige uke arrangerte vi "Gjennomføringskraft 2016" i Olavshallen, med spennende innhold og ny inspirasjon for medlemmene i nettverket vårt "Rause relasjoner". 

En av pausene var ekstra velsmakende, da serverte vi nemlig is fra vår kunde Reins Kloster. Iskøen var lang, og godordene mange, derfor vil vi benytte anledningen til å presentere kunden og vise litt av jobben vi har gjort med den visuelle identiteten deres. 

På den tradisjonsrike gården Reins Kloster i Rissa foregår det mye spennende. Blant annet produserer de håndlaget iskrem med flere fristende smaker, utelukkende basert på naturlige økologiske råvarer. Hans Horneman, som er 10. generasjons driver av Reins Kloster, sier det slik: "Vi er veldig opptatt av at vi ikke skal bruke gift eller kunstgjødsel. Basisen for maten vi lager skal være så god som overhodet mulig. Det er vårt lille bidrag til en bedre verden." Iskremen produseres helt fra grunnen av, og finnes i følgende smaksvarianter: Vanilje, sjokolade, jordbær, honning/anis, safran/pinjekjerner, konjakk/svisker og karamell. Hver iskrem har sin egen spesialoppskrift, så her er det ikke snakk om å sette smak til en felles grunnmiks, slik mange iskremprodusenter gjør. Dette er genuine saker. Økologisk gull! Det ville vi også gjenspeile i designen, derfor ble gullet et gjennomgående element i emballasjen.  

Reins Kloster er altså en ekte småskalaprodusent, som i tillegg til is varter opp med ulike ølsorter og utsøkt akevitt. Dessuten distribuerer de varene selv. Per i dag finner vi iskremen i butikker og kaféer fra Steinkjer i nord til Eidsvoll i sør, så man forstår at gårdsfolket har litt av hvert å henge fingrene i. 

Vi i Engasjert Byrå ønsker Reins Kloster lykke til med godsakene, og takker for at vi får være med på å gi produktene deres et ansikt som forhåpentlig vil falle i smak hos et stort publikum. Samtidig oppfordrer vi alle til å støtte de mange gode småskalaprodusentene rundt oss. Det smaker godt - på alle vis!



EB%20web %20Reins %20Kloster %20Iskrem %20630

EB%20web %20Reins %20Kloster %20Iskrem %206303
EB%20web %20Reins %20Kloster %20Iskrem %206304
EB%20web %20Reins %20Kloster %20Iskrem %206305
Reins _gfk _blogg2
Reins _gfk _blogg
comments powered by Disqus

Engasjert Lederprogram - høsten 2016

Siden 2014 har Engasjert Byrå hatt gleden av å jobbe sammen med noen av Trøndelags mest dyktige og ambisiøse ledere i vårt «Engasjert lederprogram».

I programmet har vi hatt æren av å jobbe med ledere i ansvarsfulle lederposisjoner, gründere, toppidrettsutøvere og personer som akkurat er iferd med å ta steget inn i sin første lederjobb. Dette er ledere som vi er sikker på kommer til å sette sitt preg på regionen vår i tiden som kommer. Vi er dessuten meget stolte av at tilbakemeldingene på programmet fra deltakere, medier og næringsliv har vært meget gode.

Programmet er praktisk og utfordrende, med fokus på trening, oppgaver, tilbakemelding og diskusjoner rundt lederrollen. 

Programmet er støttet av NHO Trøndelag som også er vår samarbeidspartner.  

Noen av temaene som dekkes i programmet er:  

-       Selvinnsikt i lederrollen – hvordan virker du på andre?
-       Innflytelse i lederrollen
-       Verdibasert ledelse
-       Effektivitet i lederrollen
-       Mental trening
-       Situasjonsbestemt ledelse
-       Emosjonell intelligens
-       Kunsten å gi (og motta) feedback
-       Effektiv kommunikasjon
-       Konflikthåndtering
-       Handlingsorientert ledelse
-       Kroppsspråk
-       Coaching i ledelse
-       Presentasjonsteknikk

I tillegg til samlingene vil deltakerne få fortløpende oppfølging gjennom programmet, mulighet for coaching/mentoring  og tilgang  til et eksklusivt ledernettverk etter programmets slutt.  

Hvem bør delta?  

Unge ledere (fortrinnsvis mellom 20 og 45 år med 0-5 års ledererfaring). Deltakere med et stort potensial og som bedriften ønsker å satse på. Personalansvar er ikke et krav og flere av deltagerne har ikke dette i dag. 

Den ideelle kandidaten er en som virkelig ønsker å utvikle seg som leder og menneske, og som ser verdien av en investering i egen utvikling.   

Hvem er vi som leder programmet?   

Vi har lang og bred erfaring fra ulike styreverv og topp- og mellomledelse i store, norske bedrifter. Vi har også erfaring fra Olympiatoppen, coaching, prosessledelse, motivasjon, m.m.

Datoer for høsten 2016:

Samling 1: 06-07 september
Samling 2: 04-05 oktober
Samling 3: 08-09 november
Samling 4: 06-07 desember

For spørsmål rundt programmet, eller påmelding,

kontakt kursansvarlig Christian Banken på mobil 922 89 912, 
eller e-post: christian.banken@engasjertbyra.no

Her kan du også lese om to av ledertalentene som har deltatt på et av våre tidligere kurs:
comments powered by Disqus

Antarktis - takk for alt du har lært meg!

Bak: Tessa (Arctic Nature guide, Nederland), Ina (Assistan Expedition leader, Norge), Sarah (Bilog, Tyskland), Stian (Arctic Nature guide, Svalbard), Steffen (Geolog, Tyskland), Miguel (Bilog, Spania), John (Ornitolog og fotograf, Canada). Foran: Kristin (Trainee, Sverige), Line (Expedition leader, Klæbu), Rudolf (Bilog, Chile), Marianne (aldri utlært, Trondheim!), Marte (Trainee, fotograf og hundekjører, Norge), Liselotte (kajakksjef, Norge) Foto: Dominic Barrington (Australia)

Jeg har vært i Antarktis! At jobben min i Engasjert Byrå skulle ta meg ned til Syd-Polen har ikke vært i mine villeste fantasier. Å få lov til å utføre et oppdrag i noe jeg selv vil karakterisere som verdens flotteste kulisser er ikke hverdagskost. Jeg har hatt store opplevelser som det vil ta tid for meg å fordøye.

Som å overvære en selfødsel og se en selmamma beskytte sitt nye avkom mot rovfugl.

Jeg sitter på en sten og ser, lukter og hører hundretusenvis av pingviner leve sitt naive, men facinerende liv i pingvinkolonien.

Jeg går i polfareren Shackletons fotspor inn i redningen.

Jeg overnatter i telt på fastlandet i Antarktis nøyaktig 104 år etter at Amundsen plasserte det norske flagget på Syd-Polen.

Jeg padler kajakk gjennom is og strålende sol.

Jeg gjeter nysgjerrige (og aggressive) pelsseler med kosteskaft.

Jeg lærer om den brutale, norske hvalfangerhistorien.

Jeg bader i 0 grader isvann inne i en ”aktiv” vulkan.

Jeg opplever full orkan, 40 m/s og bølger på over 10 meter.

Alle disse opplevelsene, og mange mange flere, er lagt til rette av ekspedisjonsteamet og det dedikerte mannskapet på skipet, men kapteinen som øverste leder.

 Skjermbilde 2015-12-29 13.32.20

Mennesker

Mennesker som er lidenskapelig opptatt av jobben sin nyter å leve. Jeg er så heldig at jeg fikk være et av 14 medlemmer på ekspedisjonsteamet på hurtigruteskipet FRAM på en eventyrlig reise fra Falklandsøyene, via Sør- Georgia og inn i Antarktis. Teamet bestod blant annet av en geolog, flere biologer, en ornitolog, arktiske naturguider og en fotograf. Teamet hadde hele åtte nasjonaliteter som jobber sammen om å skape gode ”landinger” på reisen. (En ”landing” er å gå i land på et nytt sted, det kan være brygge, strand, is.) Felles for alle menneskene i teamet er at de er lidenskapelig opptatt av å formidle sin erfaring og kunnskap, samt legge til rette for at andre (les gjester) skal få unike opplevelser gjennom egen oppdagelse. Dette krever at hver enkelt på teamet har en egen evne til å inspirere, ha empati og å evne se at man er en del av noe større enn seg selv. Jeg blir inspirert av å være en del av et så sterkt team som arbeider så hardt sammen for å overgå forventninger (som i utgangspunktet er skyhøye – vi snakker her om gjester som har reist langt og betalt mye for å oppleve Antarktis!) og som må være fleksible for å håndtere vær og isforhold. 

 

Å leve i en boble.

Da jeg satt meg på flyet ned til Argentina visste jeg ikke hva som ventet meg, men da jeg mønstret på skipet forstod jeg raskt at jeg gikk inn i en boble. Et eget samfunn bestående av mannskap og gjester på et skip som skulle ut og leve sammen på havet i 18 døgn. Det er intenst. Som ansatt på skipet er det lite hvile da du er tilgjengelig hele tiden. Det er mye informasjon, logistikk, formidling og praktisk arbeid. Der krever en stor grad av fleksibilitet så lenge det er vær og vind som bestemmer ruten og aktivitetene. Det krever klar ledelse og mye initiativ. Det er selvsagt begrenset internettilgang. Hva skal man med internett i Antarktis egentlig? Jo, vi mennesker av denne tiden er avhengig av å formidle våre opplevelser til andre. La andre ta del i det vi opplever selv og få lov å ta del i andres opplevelser. Dette behovet eksisterer så absolutt også på denne reisen. Selv har jeg benyttet den begrensede tilgangen til å overføre lydfiler til podcasten og legge ut bilder av lav oppløsning på facebook. Jeg er jo formidlingsjunkie, og innrømmer det.  Jeg har to barn og en mann hjemme, som jeg var borte fra i nøyaktig 24 dager. Det gikk veldig fint det. Vi kommuniserte mest via sosiale medier (skype, facebook, imessage) og fikk forståelse for at det gikk veldig fint på hver vår kant. Og savn er en veldig fin følelse å stå i, det var det for oss alle, da det gjør noe med hvordan vi ser på hverandre når vi så møtes igjen. Boblen på skipet bestod av vær, opplevelser, praktisk arbeid, rutiner, kommunikasjon og, fremfor alt, samspill mellom mennesker.

Skjermbilde 2015-12-29 13.42.25

Jeg har blitt smartere

Alt jeg har lært. Jeg har lært mye om meg selv. Jeg er ikke den personen som bruker så store ord. Jeg mener at mange av de ordene vi bruker i dag har mistet sin mening gjennom å bli brukt som beskrivelser på hverdagslige ting (slik jeg ser det); Fantastisk! Utrolig! Magisk! Ord som jeg, personlig, ikke bruker uten at jeg kan faktisk kjenner på en tilsvarende sterk følelse. Ikke misforstå – hverdagslige ting kan også være gode, men er det magiske? Antarktis og Sør-Georgia ga meg flere magiske, fantastiske og utrolige øyeblikk. Jeg har lært mye om biologi, geologi, natur, historie, evolusjon og menneskeskapte klimaendringer. Jeg har fått en større forståelse for at jordkloden vår er i naturlig endring og at vi fremskynder klimaendringer med måten vi lever på. Vi driver rovdrift på jorda vår, vi har for skjev fordeling av goder, vi er i ferd med å bli for mange og vi er besatt av vekst (!) på alle mulige nivåer og i alle lag av samfunnet vårt. Jeg har fått bekreftet at jeg er tilpasningsdyktig og at jeg vokser i møte med nye mennesker . Jeg har erfart at jeg har behov for faglig sparring med kolleger, noe jeg savnet litt inne i boblen min (les: kjente på savn av kollega Kolbjørn Nordvik). Jeg har lært meg å kle meg etter været for å nyte opplevelsene, så vi har investert i vintertelt og utstyr, og jeg har satt meg mål om at 2016 skal være et år jeg er mer ute. Jeg har lært at jeg vil lære mer.

Skjermbilde 2015-12-29 13.29.10

Foto: Stian Aadland

Siste landing

På siste ”landing” på Danco Island i Errerakanalen i Antarktis, fikk jeg 20 minutter for meg selv på toppen av øya. Sola skinte og jeg var varm etter å ha gått de 180 høydemetrene (øya er liten med kun 1,6 km på langs) satte jeg meg ned på jakka mi og kikka utover landskapet. Jeg begynte å sortere opplevelsene mine og følte på en sterk takknemlighet for reisen og en sorg over at alt var over og tårene begynte å renne. Heldigvis har jeg med meg alt inne i hjertet og hodet mitt.

Skjermbilde 2015-12-29 13.33.39 (1) 

Da jeg gikk av skipet gikk jeg ut av bobla. Jeg sa ”på gjensyn” til alle de fine menneskene jeg har møtt via oppdraget mitt og som en del av samfunnet på skipet. Jeg har med meg nye perspektiver, fantastiske opplevelser og et verdifullt knippe med nye venner som jeg har med meg på veien videre.

Nå satser jeg på at jeg får nye oppdrag på Spitsbergen, Grønland, Island og på sikt – i Amazonas – for dette er destinasjoner som Hurtigruten også tar oss med til. Dersom vi ønsker det sterkt nok.

comments powered by Disqus

Om å jobbe med én verdi i ett år

Jeg har jobbet med et bokprosjekt i ett år, og i november ble boka "Vennligheten kommer" lansert.

Det var Kolbjørn Nordvik i Engasjert Byrå spurte om jeg ville skrive en bok om vennlighet i Trondheim. 

Fokusere på én verdi i ett år. Hvordan gjør man det?

Jeg begynte med å snakke med folk i Trondheim om vennlighet. Hva vil det si å være vennlig? spurte jeg. I begynnelsen fikk jeg spørsmål i retur, men ikke så mange svar:

Vennlighet, er ikke det litt naivt? Hva er poenget med bokprosjektet? Hva skal du egentlig skrive om? Hvilken struktur skal boka ha? Hvordan definerer du ordet vennlighet?

Vi mennesker er utrolig gode til å analysere og definere. Og å samtidig distansere oss…

Jeg snakket med barn. Stilte det samme spørsmålet. Hva vil det si å være vennlig? Her er noen av svarene fra barna:

Vennlighet er å bry seg om andre. Trøste dem som er lei seg. Være en god venn. Passe på så alle får bli med på leken.

Barn er kloke.

Jeg har snakket med menn, kvinner, ynger, eldre og studenter i ett år. Jeg har møtt folk som er født og oppvokst i Trondheim og mennesker som nettopp har flyttet hit. De har ulike yrker og roller, men de har alle vært positive til å ta imot meg, De ærlig og åpent fortalt om sine tanker, styrker og svakheter. De har snakket om vennlighet.

En av de jeg møtte var Aksel Tjora. Han er professor i sosiologi. Aksel sa:

Selvfølgelig skal vi snakke med fremmede. Det er den eneste måten de fremmede kan bli noe annet enn fremmede på.

Det har skjedd mye både innenfor og utenfor landegrensene våre i år. Og det har vært spesielt å skulle jobbe med verdien vennlighet nå i 2015.

Gjennom arbeidet med boka har jeg blitt bevisst på styrken som ligger i vennlighet. I det å våge å være åpen overfor andre og, ikke minst, overfor seg selv.

De jeg har snakket med velger hver dag hvordan de skal forholde seg til mennesker de møter. De har innsett at de ikke kan gjøre alt, og de forteller at de også gjør feil innimellom. Men de klarer likevel å fokusere på at det de gjør har en betydning. 

Alle kan gjøre noe der de er.
Alt vi sier og gjør påvirker helheten.
Alt vi ikke sier og ikke gjør påvirker også helheten.

Jeg mener vennlighet er et valg vi har. Også når verden oppleves som uforutsigbar og utrygg.

Siri Thue - forfatter av "Vennligheten kommer"

comments powered by Disqus