Vi trenger dere alle

Skrevet av Marianne Danielsen og publisert under Signert i Adresseavisen, 20. januar 2017.

Illustrasjon: Ida Engeness Martinsen (4,5 år)

Du vet han på jobben, som er så veldig kunnskapsrik og henger seg opp i alle detaljene? Han som alltid trenger tid til å tenke seg om før han kan gi deg et svar. Han som aldri kan få nok innsikt, og gjerne går over tallene en ekstra gang for å sikre seg at han har fått med seg alt. Han kommer i god tid til møter og alltid er forberedt. Han leser bruksanvisningen til vaskemaskina, og kan glatt håndtere vaskeprogrammet ”ullvugge”. Det er den samme fyren som forbereder seg til foreldresamtaler, bruker excel-skjema til å logge treningsøktene sine og setter opp grafer for å visualisere progresjonen. Han skifter dekk på bilen en uke før han må, og har kontroll på alt verktøyet i garasjen. Han er reservert i sosiale sammenhenger og vil helst ikke klemmes. Kjenner du ham?

Du vet om hun venninna som aldri vet hva godt hun kan gjøre for deg? Hun som alltid setter andre foran seg selv og lytter til dine endeløse kjærlighetshistorier og viser stor forståelse for hvordan du har det. Hun er den som på mirakuløst vis vet når blodsukkeret ditt er lavt og gir deg en energy-bar, som gir deg en klem når du trenger det og viser omsorg for både liten og stor, dyr og planter. Hun er varm og til stede med sin vennlighet. Like fullt er hun den som helst vil at vi skal være enige hele tiden, vil megle mellom de to i venneflokken som er uenige og belyse begge sider av saken. Det er hun som rydder og fikser, og passer på at alle har det bra, og som du aldri vil høre skryte av seg selv. Hun er rettferdig og raus, men sier fra om hun, eller noen hun er glad i, blir behandlet urettferdig. Om du spør henne spørsmål så må du la henne få lov å tenke seg om, før hun svarer. Kjenner du henne?

Så har du den utålmodige typen. Hun som er målrettet i blikket og selvsikker og som snakker helst før hun får tenkt seg om. Budskapet kan fort komme ut litt skjevt og kanskje fornærme noen, men det viktigste er at noen får sagt det. Hun er den som alltid kjøper den nyeste tekniske duppedingsen og som bare vil at den skal virke tvert hun slår den på. Her har du den målbevisste dama som vet hva hun vil, har bein i nesa og gir seg ikke før ting er gjennomført. Hun jakter på resultater, men kan noen ganger oppfattes som arrogant i sin ferd mot målet. Hun kan nok bli litt bedre på å lytte, og åpne opp for andre meninger enn sin egen, men jaggu får hun tingene gjort. På sin måte, vel og merke. Hun er tidsoptimist og kommer ofte til ”gaten” like før flyet letter. Hun har ikke tid til å sette seg ned for å spise og henger gjerne opp bildene før malingen har tørka. Kjenner du henne?

Så til slutt har vi den energiske og positive fyren. Han som er sosial, elsker å være ute blant folk og har masse venner. Han ser alltid ser lyst på livet og tror alt er mulig og at alle vil ham vel. Han er typen som gir store, gode bamseklemmer og holder klemmen litt lenger enn forventet. Han overser gjerne detaljer og kan ikke fordra forutsigbarhet og rutiner. Møtene på jobben skal være underholdende og han vil helst snakke om festlige ting, og kan begynne å gjespe og miste interessen dersom energien i rommet faller. Han hater å skrive reiseregninger og kan gjerne stønne høyt når han gjør oppgaver han misliker. Han elsker å få skryt og anerkjennelse, er veldig spontan og liker ikke planlegging og oppfølging, men søker fart og spenning og elsker å le. Han er den du vil ha til bords i et selskap, for da vet du at det blir god stemning. Kjenner du han?

Det som er så finurlig er at de mest lojale venneflokkene, de mest velfungerende teamene, de kuleste festene og mest lønnsomme bedriftene alltid har innslag av alle disse adferdstypene. Noen som passer på planleggingen og grundigheten, noen som passer på at alle blir hørt og har det bra. Andre tar hånd om gjennomføring og effektivitet, mens andre igjen passer på at stemningen er god på veien.

Har du tenkt over – hvordan er dem du har rundt deg og hvem er du?

comments powered by Disqus

Støy, stillhet og krembolle

Skrevet av Marianne Danielsen og publisert under Signert i Adresseavisen, 4. januar 2017.

Tiden varer lenger uten digital stimuli.

Jeg gikk på barneskolen og mamma hadde fri fra jobben annenhver fredag. Disse fredagene husker jeg særdeles godt, fordi mamma pleide alltid å kjøpe en krembolle og en jordbærmilkshake til meg.

Det var den gangen krembollene var kjempestore og fylt med masse vaniljekrem, med stiv sjokolade på toppen som det gikk an å bryte av i store flak.

Boksen med milkshake var rund på den ene siden og flat på den andre – og i reklamen syklet Trond Kirkvaag ned en steintrapp for å få ristet milkshaken i de nødvendige 20 sekunder.

Da jeg kom hjem, løp jeg opp trappene i huset vårt og inn på kjøkkenet til mamma. Der satt hun klar ved kjøkkenbordet for å høre om hvordan skoledagen min hadde vært. Der kunne vi bare sitte sammen, spise krembolle og se ut av vinduet – og det føltes som en oase av tid, tilstedeværelse og trygghet.

Nå før jul var jeg så heldig å først få et morsomt lite magevirus, som sendte stafettpinnen videre til en festlig juleinfluensa som resulterte i nesten to uker i horisontal sengeligging.

Jeg har i utgangspunktet mye energi og er full av ideer og arbeidslyst, men nå fikk jeg oppleve hvordan det var å være totalt slått ut. Jeg som vanligvis fyller hvert sekund av min ledige tid med innhold, lå nå og stresset over at jeg ikke fikk gjort noe som helst.

Jeg måtte utsette møter og arbeidsoppgaver, avlyse festlige julebord og så den søte førjulstida gå opp i røyk.

Da jeg lå på mitt varmeste i febervåte sengetrekk, fikk jeg besøk av ei venninne som kom med sykegave til meg. Rettelse. Det var min influensasyke sønn som måtte ta imot gaven på døren, og kom opp i sengen til meg med den. Jeg hadde ikke energi til å pakke den opp med en gang, men når jeg omsider fikk gjort det, begynte jeg å lese i den.

Pakken var boken «Stillhet i støyens tid - gleden ved å stenge verden ute» av Erling Kagge. Det er en kortfattet bok, kanskje ikke med så mye dybde eller ny innsikt heller, men den traff meg der og da med et skikkelig knivstikk (med rusten tupp) midt i hjertet. Kanskje var jeg svak og sårbar, men hva gjør vel det når den traff?

Boken svarer på tre spørsmål. Hva er stillhet? Hvor er den? Og hvorfor er den viktigere enn noen gang?

Gjennom boken fant jeg ut, at jeg må jo være redd for stillhet, fordi jeg forsøker å unngå den til enhver tid. Jeg fyller tiden med jobb, sosiale medier, podkasts, musikk, dialog, radio og serier på Netflix. Blir det for stille, blir jeg både rastløs og litt stresset av at det ikke skjer noe. Boken kaller det abstinens og suget etter dopamin.

Heldigvis er jeg implementeringsjunkie, og inspirert av boka iverksetter jeg tiltak umiddelbart når jeg endelig blir friskere og raskere.

Det starter med at jeg lar mobilen ligge i lomma på den 25 minutter lange bussturen fra huset mitt og til jobb. Jeg sitter da og ser ut igjennom vinduet på bussen mens tiden snirkler seg av gårde.

Ja, fordi det er nettopp det den gjør. Det er nemlig den lengste bussturen jeg noen gang har hatt fra A til B. Ikke bare fikk jeg forfulgt mange tanker, men tiden varer lenger uten digital stimuli.

Jeg har ei lita jente som kommer inn i senga til meg hver morgen og kryper tett inn til meg for å slumre frem til klokka ringer og vi må stå opp. Her også kommer den nye adferden fram. Når klokken ringer, står jeg ikke opp, men ligger og klemmer den lille jenta hardt inntil meg og snuser henne inn og stryker henne på kinnet og kjenner hvor godt det føles.

Og til slutt, ikke si det til noen da, for det virker fryktelig pretensiøst, men jeg har begynt å lese dikt – og forsøker å forstå hva de handler om.

På en av mine mobilfrie bussturer fra kontoret og hjem, tenker jeg over at jeg kanskje ikke er så langt unna å finne stillheten likevel. Jeg har nemlig ved flere anledninger i det siste, når det stormer og stresser som verst på jobben og i livet, kjørt på Kløvermarkedet på Tyholt for å kjøpe en krembolle og en jordbærmilkshake.

Så kjører jeg hjem, slår av mobilen og stenger verden ute for en liten stund.

comments powered by Disqus

Kom i gang med 2017 NÅ!

Det haster – og du er sikkert utålmodig! Nytt år krever nødvendige og treffsikre tiltak. Kanskje vet du allerede hva som trengs å gjøres – og det er ingen tid å miste. Suksesskriteriene er flere, men gjennomføringsevne er det som gjør hele forskjellen.

Book møte med oss nå – så kommer vi i gang!

Ta kontakt med Eva på tlf 930 70 724 eller
eva.johnsen@engasjertbyra.no

comments powered by Disqus

Utallige muligheter i året som kommer

2017 står for spennende muligheter. Ambisjonene er klare og målene er store. Her er det bare å samle de beste forslagene og gjøre seg klar for nødvendige, positive, varige endringer.

Vi i Engasjert Byrå ser fram til at dere tar kontakt – så tar vi en prat om alle mulighetene. 

Ta kontakt med Marianne på tlf 950 70 845 eller
marianne.danielsen@engasjertbyra.no

comments powered by Disqus

Trygghet for hele 2017

Tryggheten ligger i å vite at du tar de riktige valgene i 2017. Derfor er du avhengig av å ha med deg alle de dyktige menneskene som utgjør en forskjell. Tenke helhetlig, involvere de ansvarlige og bygge kultur sammen.

Nå kan vi i Engasjert Byrå sette oss ned sammen med dere og ta et møte. 

Ta kontakt med Catharina på tlf 924 08 567 eller
catharina.melhus@engasjertbyra.no

comments powered by Disqus