På besøk hos Engasjert Byrå

De tre siste dagene har jeg observert Siri (mamma) som jobber på Engasjert byrå. Det har vært en fin opplevelse. Jeg har fått et godt innblikk i hvordan det er i arbeidslivet, og jeg har kommet ett steg nærmere i å finne ut hva jeg vil bli. Da jeg kom hit ble jeg tatt imot av glade og fornøyde folk som var passet på at jeg hadde det bra. Jeg la merke til at alle som jobbet her var positive til jobben sin og at de ønsket å lykkes med det de gjorde. Jeg har lært mye i løpet av tiden jeg har vært her. Jeg fikk blant annet ett lynkurs i coaching av Kolbjørn. Og da jeg hørte at han reiste rundt i landet for å holde foredrag om vennlighet, inviterte jeg ham til å komme til skolen min for å holde et foredrag. Jeg er glad for at jeg har fått lov til å være på Engasjert Byrå disse dagene, og håper jeg får komme tilbake.

Eivind, 14 år

comments powered by Disqus

Gi bort dagen - 6. året!

Det er helt utrolig å tenke på at det er over 5 år siden jeg satt på kontoret mitt og fikk ideen til Gi bort dagen. I dag er det på 6. året Gi bort dagen setter fokus på frivillighet og giverglede gjennom å markere nettopp at det er den 28. februar (den 29. når det er skuddår.)

Gi bort dagen ble en realitet i januar 2012 og har gradvis utviklet seg til å bli en aktør og pådriver for å sette frivillighet og giverglede på agendaen. Nå skriver vi 2017 og vi har arrangert Gi bort dagen siden 2012 og påvirket tusenvis av mennesker. Det har Gi bort dagen fått til ved å mobilisere frivillige i næringslivet til å gjøre en forskjell i sitt nærmiljø. Nå har vi etablert eget AS og tatt steget videre med ny grafisk profil, ny nettside, strategiske partneravtaler og arbeid gjennom hele året med de gode koblingene.

Det hele startet med at noen aktører i Trondheim trodde på meg og ideen min om å sette frivillighet og giverglede i system. Jeg kan nevne Ståle Gjersvold og Eli Flakne i TrønderEnergi, Anders Reitan i ITNor, Marvin Wiseth og Eli Arnstad i SMN, Bjørn Vik Mo i Adresseavisen, Kathrine Koren Bjertnes i Kirkens Bymisjon, Bente Amundsen i Barnas Stasjon og mange, mange flere.

Siden da har vi gått gjennom en profesjonalisering gjennom å ha stiftet et ideelt AS, ansatt en daglig leder i Maria Peltokangas og fått på plass prosjektledere som skal bidra til å utvikle Gi bort dagen videre i 2017 og skape givende koblinger mellom givere og mottakere gjennom året vi nå er inne i.

Maria -Peltokangas _201612

Bilde: Maria Peltokangas, Daglig leder i Gi bort dagen AS

Engasjert Byrå har gått fra å drifte Gi bort dagen til at vi nå er nå en av partnerne og har med sin giverglede videreutviklet design og logo og fått utviklet en helt ny nettside fra selskapet Doghouse i Trondheim. Vi er glade for å kunne bidra til å videreutvikle konseptet for å nå nye mennesker med det viktige budskapet.

I tillegg tll å bidra med design til den nye profilen har samtlige engasjerte medarbeidere meldt inn en dag hver i løpet av våren 2017 som vi ønsker å bruke på å ta samfunnsansvar. Gi bort dagen vil da koble oss opp med de organisasjonene som ønsker vår hjelp. Vi bidrar med tid, kompetanse og hjertene våre.

Vi oppfordrer alle andre bedrifter til å melde seg til Gi bort dagen som givere, da vi er av den oppfatning at alle som driver bedrift i Norge har mulighet til å gi bort litt av tiden sin til noen som kan ha glede av den. Gi bort dagen gjør dette mulig med å koble deg og dine medarbeidere på oppdrag som er riktig for dere. Det eneste dere trenger å gjøre er å melde deres interesse ved å trykke her.

Vi i Engasjert Byrå drives av å gjøre en forskjell og se at vi kan bidra til at mennesker i vårt eget samfunn får det bedre.

Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad!

// Marianne

Dersom du er nysgjerrig på historien bak selve dagen så kan du klikke deg inn på TEDtalken min her:

comments powered by Disqus

GJENNOMFØRINGSKRAFT 2017

For andre gang arrangerer Engasjert Byrå GjennomføringsKRAFT

Sted og tid: i Olavshallen den 23.mars kl 8.30 -13.00 imkludert lunsj.

Lunsj serveres av MELT.

Ønsker du å bli inspirert til å ta valg? Til å gjennomføre prosjekter du har planer om? Som leder? Som medarbeider? Som medmenneske?

Engasjert Byrå har samlet en rekke kompetente mennesker gjennom vårt eget nettverk, innen ulike bedrifter og organisasjoner som nå deler sine historier med oss for å inspirere til gjennomføring.

Gjennomføringskraft 2017 får du inspirerende og personlige historier om gjennomføringskraft, verdier, kommunikasjon, strategi og kultur.
 
Vi gjentar suksessen fra i fjor og kjører på med 8 foredrag á 7 minutter. Du vil garantert bli berørt av temaer innen teknologi, omstilling, frivillighet, kultur, kunst og mere til.
 
Vi "slipper" foredragsholderene hver uke fremover mot arrangementet, og de som vi har "sluppet" så langt er:

Frank Lidahl, daglig leder for Ranheim Toppfotball som vil fortelle om hvordan han jobber med å realisere drømmer for unge trønderske fotballtalenter.

Lucie Katrine i EiendomsMegler 1 Midt-Norge som snakker om hvordan de dekker gapet mellom teori og praksis.

 

 

Marit Heldal, som nylig har kommet hjem fra å være frivillig på Lesbos

Knut Løkke i Myworkout, som forteller om veien fra Saupstad til Singapore.

 

Stian Moursund fra Nordbohus vil fortelle deg hvordan det føles å være en early adaptor på Virtual Reality.

 

Therese Myran, som er kunstner - som skal fortelle deg en historie som kan være både motiverende og avskrekkende.

I tillegg får du «Tett på tre» som er en paneldebatt om omstilling styrt av Kolbjørn Nordvik og Marianne Danielsen. I årets panel stiller disse tre:

Tor Olav Mørseth - sjefsredaktør i Adresseavisen. Han har følt omstilling på kroppen i ulike roller gjennom sin mediekarriere. Hvordan går det med mediebransjen?

Tor Olav Mørseth

Solveig Finboe, regiondirektør i Manpower. Hun arbeider daglig med å være tett på omstilling ved å tilby arbeidskraft, men hvordan jobber de selv med egen omstilling i møte med endringer?

Bilde Solveig

Vegar Johansen, administrerende direktør i SINTEF Ocean. Han har ansvaret for det nye instituttet som er en sammenslåing av tre kulturer. Hvorfor slå dem sammen? Og hvordan er det å stå i det?

Vegar _Johansen -2

Er du overbevist om at du skal få med deg dette? Klikk her og sikre deg billett.

Vil du få med deg de kommende foredragsholderne? Følg med - klikk her.

Dersom du vil komme med flere deltagere fra en og samme bedrift og/eller ønsker faktura, ta kontakt med oss ved å sende e-post til camilla.setsaas@engasjertbyra.no

Advarsel: de som deltok i fjor forteller at det utløste ideer og behov for endring, så du er herved advart.

comments powered by Disqus

Endelig – fremtidsoptimisme

Skrevet av Marianne Danielsen og publisert under Signert i Adresseavisen, 8. januar 2017

Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Jeg hadde gleden av å delta på NHOs årskonferanse.

Effekten av det er at jeg er blitt fremtidsoptimist og klar for reformasjon.

Årets konferanse hadde tittelen «Made in Norway» og blåste meg av banen.

Vår statsminister åpnet konferansen med å «legge lista» og snakke om å tørre å feile på veien mot grønt skifte og vekst.

Store industrielle motorer viste så til egen vilje til endring og evne til gjennomføring.

Statoil og Shell ga oss innsikt i hvordan de jobber med fornybar energi, samtidig som de forsikret oss om at om det er noen som skal være skikket til å fortsette å jobbe med å utvinne olje på en bærekraftig måte, så er det oss her i Norge.

Telenor legger til rette for digitalisering og tilstedeværelse på havet og Tine jobber med å legge til rette for at vi nordmenn får en bedre helse gjennom reduksjon av sukker i varene sine, men også redusere utslipp blant annet med å gjenvinne metangassen som kua (!) slipper ut i fjøset.

Erik fra Norsk Gjenvinning overbeviste meg om at det ikke lenger finnes søppel, for alt kan gjenvinnes og brukes på nytt. Det betyr at du kan bare glemme begrepet søppel – kall det gjerne råvarer.

Stolt blir jeg også når jeg ser at vårt eget NTE går foran som rollemodeller som jobber med innovative og funksjonelle løsninger for energisparing for våre egne hus og hjem, sammen med Kongsberg Digital.

Jeg lærte om utvinning og gjenbruk av mineraler, fordelene med omega 3 og at forutsetningene vi har i Norge ALDRI har vært så gode som nå – for å finne løsninger på utslipp, produsere fornybar energi, satse på grønn finans og grønn omstilling med sunn, og ikke rød, bunnlinje.

Også var det de konkrete tipsene da, rådene vi kan ta med oss og sette ut i handling selv.

Er du leder? Vær en «early adaptor» og skaff deg en mentor – men hun/han skal være ung – helst student.

Er du en offensiv bedriftsleder, rekrutter en student eller nyutdannet ressurs inn i styrerommet ditt.

Som de unge sa selv – «det dere kalle buzzwords (VR, millennials osv.) er vår virkelighet.»

I tillegg ble det private næringslivet oppfordret til å være en aktør inn i høyere utdanning – ikke sitt og vent på at studentene kommer til deg, snakk med dem.

Dette har jo vår nye prorektor for nyskaping på NTNU, Toril Nagelhus Hernes, også oppfordret oss til. Hvem er først ute? Du?

Og det var herlig forfriskende å se en engasjert og energisk Erik Solheim lette fra gulvet med sitt budskap om at vi har det bedre i verden nå, enn noen gang.

Dette var min femte årskonferanse og personlig så har jeg nok aldri hatt et så sterkt behov for positivitet og fremtidstro som i år, i lys av fjorårets hendelser, men at jeg skulle gå ut fra Oslo Spektrum med så sterk fremtidsoptimisme var jeg ikke forberedt på.

Sjelden har jeg hørt et samlet næringsliv snakke så sterkt i vi-form med så store ord.

Det er nesten så jeg skulle ønsket at jeg var konserndirektør i et stort industriselskap, slik at jeg kunne dratt hjem og iverksatt tiltak og tatt ut effekt omgående.

Vi står ovenfor den fjerde industrielle revolusjonen og vår Silicon valley er omdøpt til Ocean Valley, for det er et hav av muligheter som ligger foran oss, bokstavelig talt.

Vi er globale innbyggere– og vi må ta globalt ansvar, med en «fandenivoldsk» innstilling – som sjefen selv, Kristin Skogen Lund, sier det.

Agendaen er satt!

comments powered by Disqus

Tør du egentlig å være uenig?

Skrevet av Marianne Danielsen og publisert under Signert i Adresseavisen, 29. november 2016

Illustrasjon: Cecilie Øien, Engasjert Byrå

Jeg har en god, skaptrøndersk venn, Tor Haugnes, som er høyskolelærer og underviser på BI i Oslo. Han har utviklet sin egen teori: polvotteorien. Det handler i grove trekk om at polvotten er ”den norske selvgodhets kjernemetafor på hvordan vi er godt beskyttet mot vær og vind, og annet skrot som presser på fra utsiden.” Vi nordmenn sitter der inne i den deilige og varme polvotten og tror at universet sirkler rundt oss. Det er til og med noen av oss som sitter trygt og godt langt opp i tommelforet og diskuterer vår egen uovertruffenhet.

Det som er så herlig forfriskende over Tors formidling til sine studenter og i de fora han blir invitert inn i, er at han er nådeløs i sin beskrivelse av oss nordmenn og kaller oss en gjeng med nisser, og han inkluderer seg selv i begrepet. Samtidig som han bruker ute-stemmen. Han sier det mange tenker, men ikke tør å si. For eksempel at politikere og lovgivere har sørget for avgiftslette til en bil i ”luksussegmentet” som gjør at folk med tykk lommebok kan kjøpe seg Tesla og late som de er miljøaktivister.

Jeg har min egen teori om at det er for få som faktisk tør å ytre seg, i fare for å bli plassert et sted de ikke vil høre hjemme. Selv har jeg et perspektiv som er et produkt av min oppvekst, mine minner og opplevelser, min tro og overbevisning, mine verdier og de beslutninger jeg har tatt. I tillegg så er jeg klar over at jeg tar inn opplevelser bevisst, og ubevisst, hver eneste dag, og at alt går igjennom mitt personlige filter. Jeg har jo vokst opp i nisselandet selv. Hvis jeg i tillegg tar inn en faktor, min fysiske tilstand, som for eksempel sliten, energisk, glad, sur, frustrert – så får jeg også en fin valør på opplevelsene mine. Dette kalles persepsjon – mitt personlige blikk på verden og det som skjer der, som jeg agerer ut i fra.

Jeg anser det som grunnleggende å være seg bevisst sin egen opplevelse av verden. Men – og det er nå du må følge med – det er også viktig å forstå andres opplevelse av verden, basert på sin egen persepsjon. Har du vokst opp i en flyktningeleir i Syria så ser du verden annerledes og reaksjonsmønsteret ditt er annerledes enn oss som bor i polvotten. Du trenger faktisk ikke å gå helt til Syria, det er bare å løfte saken om storhall på Øya. Eller Gulltanna på Brattøra og vi er i gang. Svart – hvitt. Hvitt – svart.

La meg ta deg igjennom noen hendelser for å illustrere poenget mitt.

For ikke mange ukene siden møtte jeg tilfeldigvis på en næringslivsaktør i Trondheim i forbindelse med et kaffebarbesøk. Etter en liten diskusjon om Trondheimsaktuelle saker utbrøt han: ”jeg er så utrolig lei av denne byen er så politisk korrekt. Vi skal jo være enig i alt!”. Det er noe som forstyrrer filteret hans. Han er vant til å si ifra, men folk tåler det ikke.

Et par dager tidligere så hadde jeg selv kjent på at jeg hadde ytret meg om noe som jeg oppriktig mente, men som jeg fikk motstand på, hvor sak og person ble blandet i en herlig smørje. Jeg måtte gå i meg selv og kjenne på om jeg faktisk tåler motstand og hva det gjør med meg. Jeg kom frem til at det handler om å trene på å stå i det.

Så jeg bestemte meg for å spørre om hjelp, det er jeg god på. Så jeg spurte min mentor om hvilken erfaring han hadde med dette, nettopp det å stå for det han mener når det stormer. Han sa så klokt. ”Marianne, det at noen er uenig med deg, betyr jo at du peker på noe vesentlig som vedkommende bryr seg om. Det er nyttig, for da får vi en meningsutveksling, og er dermed er vi i utvikling.” Han ba meg kjøpe en bok – ”Verdien av uenighet” av Knut Olav Åmås. Jeg kjøpte den samme dag.

En annen god samtalepartner sa: ”Den motbøren du får, sier bare hvor viktig det du sier er. For hver eneste som klager, er det minst ti som heier i det stille. Og bare populær blir man jo aldri. Heia deg!”

Den siste sa: ”stikker du nesa frem, så må du regne med å få høre det”.

Så eksploderer saken mellom Joner og Listhaug. Der vi polariserer oss selv langt inne i polvotten. De som er enige med Joner er ytterst ute på den ene siden av skalaen – og den som heier på Listhaug et ytterst ute på den andre. Og nåde deg, om du tør bevege deg innover mot midten og søke informasjon, innsikt og vise forståelse – altså utvide perspektivet ditt. Da blir du stemplet og plassert et sted du ikke hører hjemme. Vi har ingen kultur for å være ydmyk, spørrende, søke innsikt eller lytte til dem vi er uenige med. Og vi har ingen kultur for å utfordre meningsfeller på saker vi er enige om, hvorfor skulle vi det? Hva godt fører det med seg?

Vi har heldigvis et korrektiv gjennom roller i samfunnet vårt. Journalister på den ene siden, som har som oppdrag og ansvar å provosere, utfordre, grave og stille spørsmål for å se saken fra flere sider. Og politikere som lever av meningsbryting og argumentasjon. Disse to gruppene har ryggen fri, fordi uenighet og det å belyse en sak fra flere sider som en del av samfunnsoppdraget, men er de likevel for korrekte i sin tilnærming?

Jeg øver meg på å se, lytte og forstå mennesker som mener noe annet enn meg, og på den måten er jeg på vei opp av polvotten og ut i verden. Og når jeg blir bevisst på at jeg øver, så åpner jeg opp for uenighet. Og det kan jo hende, ja du vil kanskje ikke tro det, at jeg kommer til å lære noe nytt på denne reisen.

Kanskje blir jeg også en tanke smartere enn deg som leser dette. Tåler du det?

comments powered by Disqus