Gi bort dagen - 6. året!

Det er helt utrolig å tenke på at det er over 5 år siden jeg satt på kontoret mitt og fikk ideen til Gi bort dagen. I dag er det på 6. året Gi bort dagen setter fokus på frivillighet og giverglede gjennom å markere nettopp at det er den 28. februar (den 29. når det er skuddår.)

Gi bort dagen ble en realitet i januar 2012 og har gradvis utviklet seg til å bli en aktør og pådriver for å sette frivillighet og giverglede på agendaen. Nå skriver vi 2017 og vi har arrangert Gi bort dagen siden 2012 og påvirket tusenvis av mennesker. Det har Gi bort dagen fått til ved å mobilisere frivillige i næringslivet til å gjøre en forskjell i sitt nærmiljø. Nå har vi etablert eget AS og tatt steget videre med ny grafisk profil, ny nettside, strategiske partneravtaler og arbeid gjennom hele året med de gode koblingene.

Det hele startet med at noen aktører i Trondheim trodde på meg og ideen min om å sette frivillighet og giverglede i system. Jeg kan nevne Ståle Gjersvold og Eli Flakne i TrønderEnergi, Anders Reitan i ITNor, Marvin Wiseth og Eli Arnstad i SMN, Bjørn Vik Mo i Adresseavisen, Kathrine Koren Bjertnes i Kirkens Bymisjon, Bente Amundsen i Barnas Stasjon og mange, mange flere.

Siden da har vi gått gjennom en profesjonalisering gjennom å ha stiftet et ideelt AS, ansatt en daglig leder i Maria Peltokangas og fått på plass prosjektledere som skal bidra til å utvikle Gi bort dagen videre i 2017 og skape givende koblinger mellom givere og mottakere gjennom året vi nå er inne i.

Maria -Peltokangas _201612

Bilde: Maria Peltokangas, Daglig leder i Gi bort dagen AS

Engasjert Byrå har gått fra å drifte Gi bort dagen til at vi nå er nå en av partnerne og har med sin giverglede videreutviklet design og logo og fått utviklet en helt ny nettside fra selskapet Doghouse i Trondheim. Vi er glade for å kunne bidra til å videreutvikle konseptet for å nå nye mennesker med det viktige budskapet.

I tillegg tll å bidra med design til den nye profilen har samtlige engasjerte medarbeidere meldt inn en dag hver i løpet av våren 2017 som vi ønsker å bruke på å ta samfunnsansvar. Gi bort dagen vil da koble oss opp med de organisasjonene som ønsker vår hjelp. Vi bidrar med tid, kompetanse og hjertene våre.

Vi oppfordrer alle andre bedrifter til å melde seg til Gi bort dagen som givere, da vi er av den oppfatning at alle som driver bedrift i Norge har mulighet til å gi bort litt av tiden sin til noen som kan ha glede av den. Gi bort dagen gjør dette mulig med å koble deg og dine medarbeidere på oppdrag som er riktig for dere. Det eneste dere trenger å gjøre er å melde deres interesse ved å trykke her.

Vi i Engasjert Byrå drives av å gjøre en forskjell og se at vi kan bidra til at mennesker i vårt eget samfunn får det bedre.

Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad!

// Marianne

Dersom du er nysgjerrig på historien bak selve dagen så kan du klikke deg inn på TEDtalken min her:

comments powered by Disqus

Tid for å handle lokalt – bokstavelig talt

Mat fra Hagen, kvalitetstøy fra Seams, håndbrygget kaffe fra Jacobsen & Svart, matmangfold fra Mathallen, unike blomster fra Bakklandet blomster, spennende sortiment i butikken Himlingen i Rissa, underholdende innhold fra (dab-)Radio Trondheim og oster og skinker fra Alma Mater. Alle disse er små, men dyrebare aktører drevet av ildsjeler som er med på å gir mangfold i lokalt må anerkjennes, hvis ikke så mister vi dem.

Når butikken Seams nå har salg, før jul, så er det for å unngå konkurs. I all ærlighet la de ut en blogg i går om situasjonen de står i, som viser hvordan det er å være liten, lokal og uten tilhørighet til kjeder med stordriftsfordeler.

Når Hagen også må legge ned en av sine utsalgssteder i Trondheim, så blir jeg trist. Folka bak Hagen har en fin ideologi og vil så mye, og vi Trondhjemmere kjenner ikke vår besøkelsestid.

Mathallen har nok mange besøkende nå i førjulstiden, men jeg har kjennskap til at februar måned er den tøffeste måneden for mange av disse små, lokale selskapene.

Og i Rissa har de satt opp et nytt kjøpesenter, Nordheim, med butikker med både kjedetilhørighet og uten. Butikken Himlingen er et initiativ fra lokale entreprenører, vel verdt et besøk også fra nysgjerrige byfolk. De er avhengig av at befolkningen i Stadsbygd støtter opp og legger igjen penger her.

Så hva er budskapet mitt? Driver du bedrift i Trondheim, eller annet sted, og skal handle julegaver til dine ansatte, se deg om lokalt. Kjøp gavekort, kaffebønner og blomster fra de lokale aktørene, 5.000 kr i kassa for dem kan ofte være et vesentlig bidrag til videre drift. Og når kalde februar kommer, vit at ditt varekjøp på den lokale sjappa – uansett hvor lite eller stort – er med på å løfte selskapet over kneika i en vanskelig periode.

Også skal jeg innrømme det, jeg er skamløs subjektiv når jeg også løfter Radio Trondheim inn i denne konteksten. Men også vi, som er ildsjeler bak initiativet, er avhengige av at Trondheims innbyggere lytter til radiostasjonen vår. Uten dere, ingen lokalradio – skru på DAB, og vi vil vokse og bestå.

//Marianne Danielsen

#vennlighetenkommer

PS: det er flere restauranter, butikker og initiativ som bør løftes innen dette temaet. Kommenter gjerne og jeg legger dem til i teksten.

comments powered by Disqus

Jeg har opplevd dårlig bedriftskultur

Teksten stod på trykk under "Signert" i Adresseavisen 26. september 2016.

Illustrasjon: Cecilie Øien

Tekst: Marianne Danielsen

Etter bare tre dager på arbeidsplassen kjente jeg det i magen, at her er det ikke godt å være.

I forbindelse med et oppdrag på en konferanse i Namsos i regi av Namsos Næringsforening for noen år tilbake, ble jeg kjent med et raust menneske som både har inspirert og utfordret meg innen temaet verdier og kultur i organisasjoner.

Jeg har selv vokst opp i et sterkt verdisett, og akkurat i dette tilfellet er det arbeidslivet jeg snakker om. Jeg har etterlevd verdiene modig, brennende og hjelpsom – og gjennom det bidratt til å bygge en sterk merkevare i Norge og Norden. Jeg har vært en del av en kultur der mennesker har jobbet sammen i effektive verdikjeder mot felles mål. Jeg har opplevd et sterkt verdisett i medgang, noe som kan være en enkel sak, men jeg har også opplevd verdiene i motgang. Og det er i motgang du virkelig merker om verdisettet egentlig betyr noe. I mitt tilfelle så satt jeg med det fulle og hele ansvaret for en feil som førte til tilbaketrekking av et produkt som kostet selskapet jeg arbeidet for mange millioner Da var det sterkt å kjenne på en kultur som støtter og trygger når det blåser som verst. Slik er det ikke over alt.

For jeg har også opplevd dårlig bedriftskultur. Etter bare tre dager på arbeidsplassen kjente jeg det i magen, at her er det ikke godt å være. Det utfordret motivasjonen min til å legge ned arbeidskraft og det gjorde meg rett og slett sur. For hver dag jeg gikk på jobb så kjente jeg på at jeg mistet mer og mer av energien min som jeg er så avhengig av. Jeg ble utsatt for hemmeligholdelse, hersketeknikker, maktdemonstrasjoner og mere til. Jeg erfarte at min naivitet, som jeg vanligvis verdsetter høyt, satte meg i situasjoner som ikke nødvendigvis var fordelaktige for meg. Jeg slutta mens jeg fremdeles hadde litt energi igjen.

Det er likevel en verdifull erfaring å ha kjent på forskjellene på en sterk og god bedriftskultur, og på den rake motsetningen. Jeg ville ikke ha vært det foruten.

Det har gjort meg veldig bevisst når jeg møter organisasjoner og bedrifter, noe som gjør at jeg raskt registrerer om jeg møter en sterk og god eller mindre sterk og god bedriftskultur. Dette merker jeg for eksempel på selskapets møte med meg gjennom sine ansatte, deres formidling via kundeservice, på kvalitet i kundeopplevelsene og måten det kommuniseres på. Jeg er bevisst på måten mennesker jeg møter både privat og i jobb snakker om sine kunder eller måten de omtaler sin arbeidsgiver på etter klokken har passert 16.00.

Jeg har for vane å søke blikket til baristaen i kaffebaren, jeg forventer et smil i telefonen fra kunderådgiveren min i banken og jeg forventer også dialog fremfor sanksjoner selv om kommunikasjonen kan synes å gå i stå.

Jeg utfordrer ofte folk jeg møter på hva de står for, altså på hvilke verdier de legger til grunn for sin adferd. Da møter jeg alle mulige reaksjoner og det som er så finurlig og interessant er at reaksjonen i seg selv ofte er en direkte effekt av dette menneskets forhold til verdiene sine. Jeg har møtt ledere av store virksomheter som fnyser av meg og tøyser bort tematikken og jeg har møtt bedriftsledere som kan vise til utvikling og vekst på grunn av sitt fokus på mennesker og kultur. Jeg har møtt ledere som må ha huskeregler (forbokstavene i hvert verdiord blir et nytt ord) for å komme på selskapets verdier, og jeg har møtt ledere som ikke trenger å si hva de står for, fordi de viser det i handling.

Jeg mener at om du driver virksomhet i Norge, så er du forpliktet til å bidra med noe tilbake til det lokalsamfunnet du tilhører. Dette kalles samfunnsansvar, og er på ingen måte vektlagt nok i strategier og kulturer i det norske næringslivet. Heldigvis vet jeg at vi sakte men sikkert er på vei mot å bli mer bevisst innenfor dette området, og at det henger godt sammen med en økende bevissthet rundt hvorfor det er viktig at bedriften eller organisasjonen skal stå for noe, altså identifisere og etterleve sine verdier.

Så tilbake til mannen jeg møtte i Namsos. Han har vist meg hvilke verdier han står for gjennom sin åpenhet, ydmykhet og tydelighet. En mann som har bygd industri, bedriftskultur og sterke merkevarer gjennom et sterkt verdisett, videreutviklet over flere år. Men som samtidig er ydmyk og sulten på ny kunnskap og som gjerne deler dette med en soft og naiv siviløkonom – som meg selv.

comments powered by Disqus

Om å jobbe med én verdi i ett år

Jeg har jobbet med et bokprosjekt i ett år, og i november ble boka "Vennligheten kommer" lansert.

Det var Kolbjørn Nordvik i Engasjert Byrå spurte om jeg ville skrive en bok om vennlighet i Trondheim. 

Fokusere på én verdi i ett år. Hvordan gjør man det?

Jeg begynte med å snakke med folk i Trondheim om vennlighet. Hva vil det si å være vennlig? spurte jeg. I begynnelsen fikk jeg spørsmål i retur, men ikke så mange svar:

Vennlighet, er ikke det litt naivt? Hva er poenget med bokprosjektet? Hva skal du egentlig skrive om? Hvilken struktur skal boka ha? Hvordan definerer du ordet vennlighet?

Vi mennesker er utrolig gode til å analysere og definere. Og å samtidig distansere oss…

Jeg snakket med barn. Stilte det samme spørsmålet. Hva vil det si å være vennlig? Her er noen av svarene fra barna:

Vennlighet er å bry seg om andre. Trøste dem som er lei seg. Være en god venn. Passe på så alle får bli med på leken.

Barn er kloke.

Jeg har snakket med menn, kvinner, ynger, eldre og studenter i ett år. Jeg har møtt folk som er født og oppvokst i Trondheim og mennesker som nettopp har flyttet hit. De har ulike yrker og roller, men de har alle vært positive til å ta imot meg, De ærlig og åpent fortalt om sine tanker, styrker og svakheter. De har snakket om vennlighet.

En av de jeg møtte var Aksel Tjora. Han er professor i sosiologi. Aksel sa:

Selvfølgelig skal vi snakke med fremmede. Det er den eneste måten de fremmede kan bli noe annet enn fremmede på.

Det har skjedd mye både innenfor og utenfor landegrensene våre i år. Og det har vært spesielt å skulle jobbe med verdien vennlighet nå i 2015.

Gjennom arbeidet med boka har jeg blitt bevisst på styrken som ligger i vennlighet. I det å våge å være åpen overfor andre og, ikke minst, overfor seg selv.

De jeg har snakket med velger hver dag hvordan de skal forholde seg til mennesker de møter. De har innsett at de ikke kan gjøre alt, og de forteller at de også gjør feil innimellom. Men de klarer likevel å fokusere på at det de gjør har en betydning. 

Alle kan gjøre noe der de er.
Alt vi sier og gjør påvirker helheten.
Alt vi ikke sier og ikke gjør påvirker også helheten.

Jeg mener vennlighet er et valg vi har. Også når verden oppleves som uforutsigbar og utrygg.

Siri Thue - forfatter av "Vennligheten kommer"

comments powered by Disqus

Den vennlige tiden

Jula nærmer seg – og de mørke desemberkveldene er perfekte til lesestunder i sofakroken.

I løpet av de siste kveldene har jeg møtt både Elisabeth, Jan Morten og Frode, Baba og Kristian. De er bare noen av menneskene som er samlet mellom solgule permer i boka ”Vennligheten kommer”. Boka er et non-profit foretak som en del av initiativet for å gjøre Trondheim til verdens vennligste by. Og forfatter Siri Thue (Bloggpost om jobben med boka her >>) har møtt 18 mennesker som har delt sine historier og tanker om vennligheten i byen vår. Alle samtalene rommer tanker, følelser, historier og perspektiv vi kan la oss inspirere av, la oss røre av og undres over.

”Små barn har ikke levd så lenge, og de er ikke så selvkritiske eller fordømmende i forhold til det de selv tenker, sier og gjør.”

Mads Bøhle, Trivselssykepleier ved St. Olav fra boka ”Vennligheten kommer”

Målet er å bevisstgjøre alle i Trondheim til å bidra til mer vennlighet. Byen er allerede et fantastisk sted med mye vennlighet. Vi kan alltid gjøre mer. Vennlighet får vi aldri nok av – og det kommer helt uten negative konsekvenser.

Her >> kan du lese hva forfatter Siri Thues sier om å jobbe med boka "Vennligheten kommer"

Hvis du skal unne deg selv eller noen du er glad i en vennlig lesestund i jula – årets garantert vennligste julegave kjøper du ved å bestille boka i nettbutikken http://vennlighetenkommer.tictail.com/ eller ta kontakt med Catharina Melhus på Engasjert Byrå – catharina.melhus@engasjertbyra.no mob 924 08 567

Vi har også betalingsterminal og utsalg i Engasjert Byrå sine lokaler - Thaulowgården Olav Tryggvasons gt 42 i 2.etg. Boka selges på Narvesen i sentrum, på Norli, Ark, Mathallen, Jacobsen & Svart, Nyfiken og Tulla Fischer.

comments powered by Disqus